I midten av taket stråler en veldig sol med inskripsjonen Gloria in excelsis Deo - Ære være Gud i det Høyeste. Lyset strømmer fra solen over hele taket og ned til billedmotivene i hvelvene, som er plassert med den gjennomløpende gesimsen som base. Motivkretsen er bygget over kirkens Credo, de tre trosartiklene. Tverrskipshvelvene og øst-hvelvet har bibelske scener, mens vestskipet har enkeltstående figurer av de fire evangelister og fire profeter.
Fondfeltene
De tre fondfeltene viser tre Kristus-skikkelser: I korhvelvet ser vi Den skapende Kristus, i nordhvelvet Den kjempende og seirende Kristus, og i sydhvelvet Den døpte Kristus. I alle tre fondfeltene går livstreet igjen i forskjellige variasjoner, og treenighetsmotivet ved Den allmektiges utbredte armer, og Duen, som bakgrunn for Kristus-fremstillingen.
Skapelseshvelvet (Østhvelvet)
Korhvelvet illustrerer 1. trosartikkel. I fonden, over alteret, stiger Kristus frem i universet. Ut fra hans åpne armer går to serafer mot Jorden, én til hver side. Den ene bærer lidelsens redskap, korset, den andre bærer den Hellige Ånds fredssymbol, duen. På venstre side av hvelvet, korssiden, vises scenene Utdrivelsen fra Paradis, Syndfloden, Babels tårn og Ødeleggelsen av Sodoma og Gomorra. På høyre siden, duesiden, ser vi Møtet mellom Abraham og kong Melkisedek, Moses fører Israel gjennom Rødehavet, Moses mottar lovtavlene og Profeten Elias' historie. Disse åtte gammeltestamentlige scenene skildrer to ulike utviklingshistorier, og danner samtidig korresponderende par: På korssiden er forbindelsen med det guddommelige utspring brutt, og mennesket blir satt på prøve. På duesiden er forbindelsen holdt vedlike og prøvene blir bestått.
Kristushvelvet (Nordhvelvet)
Lidelseslinjen i Skapelseshvelvet fører over i Kristushvelvet. I fonden finner vi den andre Kristus-skikkelsen, den kjempende og seirende Kristus. Med korset hevet som et sverd splitter han mørket og feller dragen, som styrter i avgrunnen. Motivene langs hvelvsiden refererer seg til 2. trosartikkel og begynner på hjørnet med Født av Jomfru Maria. Pint under Pontius Pilatus viser hudstrykningen og tornekroningen. Korsfestet viser nedtagelsen fra korset. Til høyre står Johannes. Maria, Jesu mor, kneler ved foten av korset. Vis-á-vis denne rekken, fra fondveggen og utover, ser vi Død og begravet, gravleggingen i klippehulen. Videre For ned til dødsriket, Jesus frir de døde ut av dødsriket. På hjørnet ser vi så Sto opp fra de døde tredje dag og For opp til himmelen.
Helligåndshvelvet (Sydhvelvet)
Fra Skapelseshvelvets dueside går linjen over i Helligåndshvelvet. I fonden vises den tredje Kristus-skikkelsen, gjennomlyst av dåpen. Langs hvelvsiden følger så motivrekken knyttet til 3. trosartikkel. Nærmest fondfeltet til venstre sees En hellig, allmenn kirke fremstilt ved pinsen, kirkens innstiftelsesdag, da Åndens ildtunger daler ned over disiplene. Vis-á-vis dette, på høyre side av fondfeltet, ser vi De helliges samfunn fremstilt ved nattverden. Det er ikke selve måltidet som er skildret, men øyeblikket da det nettopp er avsluttet og de går ut til Oljeberget og Getsemane. Johannes står ennå igjen ved kalken, gjennomlyst av den. Ved siden av nattverden vises Syndenes forlatelse; Jesus helbreder den lamme. Vis-á-vis dette, ved siden av pinsemotivet, ser vi Kjødets oppstandelse, skildret ved Lasarus'oppstandelse. Dette motivet er malt under den tyske okkupasjonen 1940-45, og kunstneren har malt de norske fargene, rødt, hvitt og blått, rundt den oppstandne skikkelsen - en stille protest mot okkupasjonsmakten som den tyske sensuren aldri oppdaget.