Høymesse med vigsling av nye diakoner

Søndag 23. november kl. 11.00 er det vigslingsgudstjeneste der syv diakoner blir vigslet til tjeneste i Oslo bispedømme.

Dette er siste søndag i kirkeåret - Kristi kongefest. Hjertelig velkommen!

Medvirkende
Biskop Ole Christian Kvarme
Domprost Anne-May Grasaas
Domkirkeprest Elisabeth Thorsen
Domkirkediakon Maria Halldén
Oslo domkirkes Ungdomskor
Sindre Hugo Bjerkestrand, dirigent
Marius Skjølaas, orgel

Publisert: 18.11.2014 09:47:00




Missa Solemnis med Oslo Domkor

Høstens storsatsning i Oslo Domkor er Beethovens mesterverk Missa Solemnis lørdag 22. november kl. 19.30 og søndag 23. november kl19.30. Verket blir gjort i samarbeid med Oslo Barokkorkester.

For 27 år siden, i november 1987, var det duket for liten sensasjon: Oslo Domkor og Hanover Band fra London fremførte Beethovens Missa Solemnis med original-instrumenter: Fire konserter, tre i Oslo domkirke og en i Westminster Abbey. Deretter fulgte plateinnspilling i Birmingham, den første med tidsriktige instrumenter. Denne innspillingen innledet en ny æra for dette verket, og etter hvert kom mange etter: Norington, Gardiner m. fl.

Nå blir ringen sluttet: I Terje Kvams siste store konsert med Oslo Domkor dirigerer han igjen Beethovens MISSA SOLEMNIS, men denne gang uten å gå til England for å finne orkester: samarbeidspartnere er Oslo Barokkorkester og en utsøkt solistkvartett med Karolina Andersson, sopran, Anne Carolyn Schlüter, mezzo, Magnus Staveland, tenor og Magne Fremmerlid, bass.

Missa Solemnis - Konsert med Oslo Domkor

Billetter kan skaffes her 

Missa Solemnis er ett av de mest monumentale kirkemusikalske verker for kor, soli og orkester. Beethoven arbeidet med det i tre og et halvt år, fra 1819 til 1823. Det var den gang – og er fremdeles – banebrytende i sin behandling av tekstene i messens faste ledd: Kyrie, Gloria, Credo, Sanctus og Agnus Dei. Komponisten sprenger alle grenser for hva man kan forlange av de medvirkende: både kor og solister utfordres i yttergrensene av sitt omfang, og også orkesteret blir stilt overfor virtuose oppgaver. I harmonisk dristighet går Beethoven nye veier, enkelte passasjer virker så moderne at det kunne vært skrevet i går!

Selv om messen sprenger grensene for hva som er mulig å fremføre liturgisk, så er det ingen tvil om at komponisten selv tenkte verket fremført som gudstjeneste. I sin ungdom var Beethoven organist og spilte til gudstjenester, og selv om han etter hvert fikk et fjernere forhold til kirken, var han dypt religiøs, og Missa Solemnis er et vitnesbyrd om hans personlige forhold til, og kamp med «dogmene». I opplysningstidens ånd får vi i dette verket et enestående eksempel på en dristig og moderne tolkning av de gamle liturgiske tekster.

Velkommen!

Publisert: 04.11.2014 10:18:00




Endring i åpningstidene

Her er oversikt over endring i åpningstidene de kommende dagene, i forbindelse med prøver til Missa Solemnis:

Fredag 21. november: Nattåpen kirke fra kl. 21.00-06.00. Fredagsmessen utgår.

Lørdag 22. november: Åpen kirke fra kl. 10.00-11.00. Kirken er lukket mellom kl. 11.00-14.00. Åpen kirke fra kl. 14.00-16.00.

Mandag 24. november: Kirken er lukket grunnet prøvespilling. Hverdagsmesse kl. 15.30 i kapellet.

Velkommen!

Publisert: 18.11.2014 15:58:00




Nordstoga spiller og forteller om Bach i ny radiodokumentar

Domkantor Kåre Nordstoga har bidratt i en spennende radiodokumentar på NRK som kan lyttes til her: Fuge for far og sønn.

Dokumentaren handler blant annet om Passacaglia c-Moll (Passacaglia og fuge i c-moll, BWV 582) et orgelverk av Johann Sebastian Bach. Dette spilles og fortelles om av Nordstoga underveis i radiodokumentaren, som også handler om forholdet mellom en far og en sønn.

Utdrag:

- Musikk og spesielt Bach sin musikk er en samling med retorikk. [...] Talekunsten og musikken har veldig mye til felles, det er utsagn og man kan se på det som retoriske biter som tilsammen lager en tale.

Dokumentaren er laget av Karen B. Sveen, NRK

Publisert: 12.11.2014 14:20:00




Betlehemsmotivet i taket restaureres

Hugo Lous Mohr begynte å arbeide på takmaleriet i Oslo domkirke i 1938. Betlehemsmotivet begynte han å male i dagene rundt okkupasjonen av Norge i 1940.

Symbolsk sett fremstiller Betlehemsmotivet selve kristendommens fødsel og er et av kirkens viktigste motiv. Dermed er det naturlig å begynne restaureringsarbeidet av hvelvflatene her. Restaureringsarbeidet som nå utføres, gjøres av malerikonservatorene Anne Milnes og Katrine Scharffenberg. Niels Gerhard Johansen fra Norsk Folkemuseum er faglig konsulent. Arbeidet ventes ferdigstilt medio mars 2015, er gjort mulig takket være midler fra Sparebankstiftelsen.

Klikk "les mer" for lære mer om Betlehemsmotivet i takmaleriet. /Click 'les mer' for English version.

Publisert: 06.11.2014 11:11:00 | Les mer




Et spennende utvalg av flotte orgelkonserter!

Oversikt
Konsertene begynner kl. 12.00.

Klikk på "les mer" for å se hele programmet - hjertelig velkommen!

Publisert: 03.07.2014 09:20:00 | Les mer




Preken fra Allehelgensdag, søndag 2. november


Hva truer vår opplevelse av mening mer enn dette at døden finnes?

Døden er det som bryter inn i våre relasjoner. Den er vårt siste stopp. Og den er den gradvise nedbrytningen som skjer i kroppene våre.
Døden er også det vi må gjennom for å komme videre. Den er i dette å gi slipp. Den er i hindringen vi skal forsere for å vokse. Den er i angsten og frykten vi må igjennom for å finne vår dypeste integritet. Døden søker oppløsning, men setter oss også i nye forbindelser. Den sier stopp, men den tar oss samtidig til nye steder med liv.
Vi har vanskelig for å forstå det, men menneskeheten har lang erfaringer med at vi ikke kjenner det ene uten det andre. Vi kjenner ikke livet uten døden, men heller ikke døden uten livet … Slik også naturen, kunsten, litteraturen og religionene forteller. Likevel er det så smertefullt, så smertefullt når de vi holder kjær blir borte for oss. Når noe i oss dør.

Når vi i kirken feirer allehelgensdag, knytter vi bånd til dem som er på den andre siden. Vi knytter evige kjærlighetsbånd mellom død og liv. Vi henter liv fra deres liv ved å erindre det gode de har gjort for oss. For menneskene. For verden. Vi søker å lindre adskillelsens smerte. Og vi søker et håp. Et lys.
I folkebevisstheten, er det stor forskjell på et menneske og en helgen. ”Jeg er ingen helgen”, sier vi og henviser til våre menneskelige feil og tilbøyeligheter.
Helgenkåringen henger historisk og teologisk sammen med tanken om at vi kan se Kristus i menneskers liv. Å se Kristus i et annet menneske, handler om å se Guds lys i det, det handler om å se omsorg, empati, rettferdighet, håp. Og innerst inne vet vi at det å ha, eller gjøre feil, det å være et menneske, ikke står i veien for å kunne være god. Ikke står i veien for å speile Kristus. Vi kan altså både være helgener og menneskelige. Ja, vi er det i kraft av å være til som Guds barn … Vi er helgener og mennesker …

”Salige er menneskene” liksom synger Jesus i evangeliet fra bergets topp. Og så beskriver han alt det mennesker gjør av godt. Alt det mennesker har muligheter i seg til å gjøre og være midt i en verden som både kan være kald, urettferdig og meningsløs. ”Salige er de” synger Jesus om menneskene han ser. Det er som om Jesus selv helgenkårer oss .... Det er som han gir et frempek der fra bjerget - på hvordan mennesker skal føre hans verk videre i verden. Og det er som om han bekrefter det gode menneskene allerede har gjort for hverandre og for Guds sak gjennom historien før hans egen tid. Nå står han på bjerget, og peker både fremover og bakover med håp. Med mening.

Å løfte frem det som er å takke for hos den andre, det som gir oss livsmot, er å løfte frem Guds pregning i det enkelte menneske. Menneskets gudbilledlighet. Vår iboende evne til å skape, sette fri og gi liv. Din og min evne. Når Jesus priser menneskene salig, gir han samtidig retning for livet. Han viser hva det å være menneske dypest sett handler om: Det handler om å være i et fellesskap av veksling. Veksling mellom å være den som trenger, og den som gir. Det handler om å ta ansvar for fellesskapet. Det handler om å åpne for himmelrikets komme i blant oss. Himmelriket av fred, rettferdighet, barmhjertighet og trøst. Himmelriket vi både kan være arkitekter, byggere og beboere av. Her og nå. Midt i verden.

Det finnes dem som har skapt fred i stor skala: Mandela. Gandhi. Frans av Assisi. Det finnes dem som har skapt fred i lokalsamfunn og mindre sammenhenger: Lærere for eksempel. Hverdagshelter av mange slag. Folk som kan mekle. Utvise klokskap. Det finnes dem som har skapt fred i sinnet vårt: Stabile voksne da vi selv var små. Trofaste venner. Mennesker som har nådd hjertet vårt, og vært varsomme med det.
I møte med krig og kriser, naturødeleggelser og katastrofer, angst og mismot, i møte med livets råskap, er Jesu saligprisning av menneskenes gode vilje og handlinger, livsviktig. De gir oss nemlig både identitet og handlingsalternativ: Det er lyset vi skal søke. Søke hos de andre. Søke i oss selv. Og søke i Ham som er vårt opphav. Troen på livet vårt. Troen på menneskets verd. Troen på menneskenes muligheter til gode handlinger – er en tro med mening i. Mening midt i dette at også døden finnes, og truer alt vi gjør.  Å minnes de som er gått foran, er også å huske hvem en selv er…

Saligprisningene starter og slutter med å snakke om himmelriket. Om himmelen. Det gjør også vår gudstjeneste i dag: Både den første og den siste salmen tegner himmelen opp for oss. Når himmelriket får favne vår livsreise, være vår begynnelse og vår slutt - i alle fall som et håp - ja, da kan spørsmålet etter mening falle mer til ro: Mening er Guds sak. Og en dag når vårt kjøtt er tæret bort, da skal vi se ansikt til ansikt. En dag skal ikke døden finnes mer. Heller ikke sorg eller skrik eller smerte. Det som før var, er borte. Jesus sier: Se, Jeg gjør alle ting nye! Himmelriket er deres!”

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd. Vår Skaper, Frigjører og Livgiver. Som var, er og være skal, én sann Gud. Fra evighet og til evighet. Amen.


Domkirkeprest Elisabeth Thorsen

Klikk 'les mer' og se agenden, innledningsord og evangelietekst fra Mozart i høymessen 2. november

Publisert: 06.11.2014 10:04:00 | Les mer




Oslo domkirke på Facebook

Vi har nå over 700 følgere! Hold deg oppdatert på alt det spennende som skjer i Oslo domkirke. Besøk vår Facebookside her!

Følg oss på Facebook

Publisert: 21.04.2010 16:05:00




Vil du være frivillig i nattåpen domkirke?

Oslo domkirke er åpen hver natt til lørdag fra kl. 16.00-06.00, gjennom et samarbeidsprosjekt med Kirkens Bymisjon. Fredag 2. mai var det ca. 1200 mennesker innom nattåpen kirke.

Les hva det innebærer å delta som frivillig, og meld deg gjerne på!

Publisert: 26.03.2014 12:32:00